Glasslegemet: 2012

tirsdag 3. juli 2012

Mary

Gull korn fra ba*...eh...umh? eldremunn?

De gamle mennene…

-Jeg spurte en gang en gammel mann:

Hva er viktigst? Å elske eller å bli elsket?

Den gamle mannen svarte:

Hva er mest viktig for at en fugl skal kunne fly?

Den venstre eller den høyre vingen?-

-En gammel mann hadde en gang en drøm.

Han gikk på stranden og bak han ble det nedlagt fotspor.

Da oppdaget han at fotsporene var livet hans. Og at det hele tiden var to fotspor.

Han konkluderte med at det ene settet med fotspor var hans egne og de andre var Herrens.

Ettersom han drømte videre fant han og ut at da livet hans var som tyngst å vanskligst å bære, var det bare et par fotspor i sanden.

Da han våknet spurte han Herren: ”Herre hvorfor forlot du meg når livet mitt var som vanskleigst å tyngst å bære?” Da svarte Herren: ”Mitt kjære og dyrebare barn, ser du ikke at de gangene i livet ditt det bare var et par fotspor, og ditt liv var som tyngst å vanskeligst å bære – det var de gangene jeg bar deg i armene mine!”-

-Det var en gang et ungt kjærestepar som gikk på tur langs stranden. Det var tidlig om morgningen og stranden var rød av soloppgangen. Da de kom nærmere så de at stranden var rød, for natten før hadder tusner på tusner av røde sjæstjerner skylt i land under den harde stormen. Da de kom enda nærmere så de en gammel mann kaste en sjøstjerne ut i vannet igjenn. En etter en, plukket ham dem opp, og en etter en kastet ham dem tilbake i havet.

Da spurte den unge piken den gamle mannen: Hvorfor gidder du å bruke tid på det der? Du kan umulig redde dem alle! Da snudde den gamle mannen seg å sa: Du har mest sansynligvis rett i det du sier. Men for den ene sjøstjernen jeg klarer å kaste uti, for den ene sjøstjernen jeg klarer å redde – er min tid verdt alt!-

…. De er fine de, de gamle mennene!